Skjerpet: Madrid har besvart et fredsinitiativ fra baskisk venstreside med arrestasjoner. - Valget står mellom Sri Lankas vei, eller Nord-Irland og Sør-Afrikas vei, sier Batasuna-talsmann Gorka Elejabarrieta.Av Sissel Henriksen, Klassekampen.
14. november la den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen i Baskerland fram en uttalelse om sin nye strategi.
Den såkalte «abertzale-venstre»-bevegelsen tar i uttalelsen til orde for en demokratiprosess med «fullstendig fravær av voldsbruk» basert på dialog og folkelig deltakelse, og med en uavhengig baskisk stat som mål.
De tar også til orde for at en baskisk fredsprosess skal skje i tråd med de såkalte Mitchell-prinsippene, oppkalt etter den amerikanske senatoren George Mitchell, som meglet i fredsprosessen i Nord-Irland.
Mitchell-prinsippene forplikter blant annet partene til demokratiske og utelukkende fredelige virkemidler for å løse politiske konflikter.
Madrid motarbeider
- Spanske myndigheter ønsker ikke en fredelig løsning, og har gjort sitt beste for å stoppe initiativet ved å starte en bølge av trakassering, sier Gorka Elejabarrieta, talsmann for det forbudte separatistpartiet Batasuna.
Parallelt med fredsutspillet har nemlig spanske myndigheter trappet kraftig opp rettsforfølgelsen av baskiske venstreaktivister.
I forkant av lanseringen av initiativet arresterte politiet ti framtredende medlemmer av den radikale uavhengighetsbevegelsen, blant dem sentrale forhandlere i forrige fredsprosess, som tidligere Batasuna-leder Arnaldo Otegi.
Forrige tirsdag ble 36 aktivister arrestert, mistenkt for medlemskap i den forbudte ungdomsorganisasjonen Segi. Arrestasjonene ble utført i de tre provinsene i Baskerland, samt i Navarra, den fjerde baskiske provinsen i Spania. 31 av de arresterte er fortsatt fengslet, anklaget for å ha støttet en terrororganisasjon.
- Segi er ikke terrorister, men en vanlig, radikal ungdomsorganisasjon, som Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom i Norge, sier Elejabarrieta, og viser til at arrestasjonene skjer etter at FN for et par uker siden oppfordret Spania til å vise tilbakeholdenhet i behandlingen av baskiske opposisjonelle.
- Slike konflikter kan løses på ulike vis. Valget står mellom Sri Lanka-metoden og den metoden som ble brukt i Nord-Irland og Sør-Afrika. Vi ønsker den siste, understreker Elejabarrieta.
Tøffe fengslingsforhold
De arresterte ungdommene er blitt fengslet under den særskilte varetektsordningen «incommunicado», en varetektsfengslingsmetode som Amnesty International 15. september i år fordømte, og som Amnesty oppfordret Spania til å avvikle.
Terrormistenkte kan holdes «incommunicado» i opp til 13 dager, uten at den mistenkte får snakke med uavhengig advokat eller lege, og uten at familien får vite hvor de er. Det er under slik varetektsfengsling mange rapporterer om mishandling og tortur, blant annet «waterboarding».
Sist lørdag demonstrerte tusener rundt om i Baskerland mot arrestasjonene, under paroler som avviste at ungdommene er terrorister, og krevde dem løslatt. Den største demonstrasjonen, i Bilbao, skal ha samlet 20.000.
Forfulgt venstreside
Den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen i Baskerland har blitt hardt slått ned på av spanske myndigheter over lang tid. Partier, aviser og ungdomsorganisasjoner har blitt forbudt på løpende bånd, anklaget for å ha bånd til den væpnete separatistbevegelsen ETA. At en organisasjon har nektet å eksplisitt ta avstand fra ETAs voldsbruk har vært nok til at de selv blir terrorstemplet. 10-15 prosent av velgerne i Baskerland har stått uten alternativ i valg etter at partiene de støttet har blitt forbudt.
ETA, som ble grunnlagt under Franco-diktaturet for å bekjempe den grove undertrykkingen av baskerne, er terrorlistet av både EU og USA, og har ifølge spanske myndigheter over 800 liv på samvittigheten. Organisasjonen anses som sterkt svekket etter flere arrestasjoner de siste årene, men mistenkes for flere bombeangrep også i år.
Organisasjoner og partier i den ikke-voldelige baskiske uavhengighetsbevegelsen har tidligere holdt hardt på at de ikke vil mene noe om ETAs voldsbruk, og har bare gjentatt at konflikten først og fremst er politisk, og må løses politisk. Heller ikke i den nye uttalelsen tar uavhengighetsbevegelsen eksplisitt avstand fra ETAs voldsbruk. At de i uttalelsen så entydig fastslår at de er mot all bruk av vold, kan likevel tolkes som et krystallklart signal også til ETA om at bevegelsen mener at volden må opphøre.
Dette er et signal spanske myndigheter så langt har valgt å overhøre.
Artikkelen er skrevet av Sissel Henriksen. På trykk i Klassekampen fredag 4. desember 2009.
